Prosjektet skal hjelpe mennesker med psykiske problemer i en fattig bydel i Addis Abeba, Etiopia.
Tiltaket er et supplement til to andre organisasjoner som jobber med mennesker men som ikke har tilbud om terapi og psykologisk oppfølging. Det ene tiltaket som sender klienter til oss er en skole som har et stort program for barn som lever under svært vanskelige forhold. Det andre er et sosial/helsesenter. Begge tiltakene drives av katolske organisasjoner, og de er storfornøyde med å ha fått denne muligheten.
Mange barn får hjelp, og terapeutene jobber også med familiesituasjonen, skolesituasjonen og andre aktuelle instanser barnet er i relasjon med.
Tiltaket har nå gått siden 1.mai og psykologene jobber på spreng.
Bakgrunnen for at jeg satte igang med dette prosjektet er at:
Jeg traff Wubet. Wubet er syv år gammel. Wubets mor er psykiske syk og har mishandlet Wubet. To ganger har hun kastet henne i elven. For to år siden reiste hun fra familien med det yngste barnet. Da Wubet var fem år snakket hun ikke, bortsett fra at hun sa "ok" og "karamell". Wubet og storesøsteren bodde med faren i et slags hospits med mange andre fattige. Deres «hjem» var en del av et rom som er skilt av med tekstiler. Dette er et utrygt og belastet miljø. Wubet får lite mat, og er alltid barbert på hodet fordi hun får hodelus ustanselig. Den lille jenta drømmer om å få lengre hår og å se ut som en jente.
Jeg traff Wubet på et senter som drives av tre katolske nonner. De ba om hjelp til å forstå Wubets situasjon. De hadde sendt henne til en spesialskole for psykisk utviklingshemmede, fordi hun ikke passet inn i vanlig skole. Hun var svært adspredt, fikk raseriutbrudd og kunne være aggressiv overfor andre barn. Idag snakker hun og hun relaterer til andre, hun fungerer i grupper og er i stand til å tilegne seg kunnskap.Hun har utviklet masse på kort tid!
Jeg tror Wubet har et kjempepotensial med de rette rammene rundt seg. Nå har hun blitt testet og de som gjennomførte testen mener bestemt at hun ikke er psykisk utviklingshemmet, men at hun har dysleksi. Jeg mener også at det er sannsynlig at Wubet har traumer.
Wubet og familien får nå hjelp ved terapisenteret jeg har etablert og gjør store fremskritt.
Hvor Wubet ender, vet vi ikke, men hun hadde fått et ekstremt dårlig utgangspunkt uten hjelpen hun får. Barn og voksne som Wubet finnes det mange av. Men nesten ingen hjelp. I hele Etiopia finnes det et eneste psykiatrisk sykehus og noen få psykiatriske poliklinikker for en befolkning på 80 millioner. Det finnes kun et fåtall personer med kompetanse til å hjelpe.
Arbeidet med Wubet har altså inspirert meg til å utvikle dette prosjektet som skal gi mulighet for mennesker i Wubets bydel, hvor det er mange fattige, til å få psykologisk hjelp. Prosjektet administreres av et Terapisenter drevet av psykologer. Midlene samler jeg inn. Årsbudsjettet er på om lag 80 000 norske kroner og går til å lønne to terapeuter, en veileder/prosjektleder og en regnskapsfører.
Kontonr er 97222604269
Tiltaket er et supplement til to andre organisasjoner som jobber med mennesker men som ikke har tilbud om terapi og psykologisk oppfølging. Det ene tiltaket som sender klienter til oss er en skole som har et stort program for barn som lever under svært vanskelige forhold. Det andre er et sosial/helsesenter. Begge tiltakene drives av katolske organisasjoner, og de er storfornøyde med å ha fått denne muligheten.
Mange barn får hjelp, og terapeutene jobber også med familiesituasjonen, skolesituasjonen og andre aktuelle instanser barnet er i relasjon med.
Tiltaket har nå gått siden 1.mai og psykologene jobber på spreng.
Bakgrunnen for at jeg satte igang med dette prosjektet er at:
Jeg traff Wubet. Wubet er syv år gammel. Wubets mor er psykiske syk og har mishandlet Wubet. To ganger har hun kastet henne i elven. For to år siden reiste hun fra familien med det yngste barnet. Da Wubet var fem år snakket hun ikke, bortsett fra at hun sa "ok" og "karamell". Wubet og storesøsteren bodde med faren i et slags hospits med mange andre fattige. Deres «hjem» var en del av et rom som er skilt av med tekstiler. Dette er et utrygt og belastet miljø. Wubet får lite mat, og er alltid barbert på hodet fordi hun får hodelus ustanselig. Den lille jenta drømmer om å få lengre hår og å se ut som en jente.
Jeg traff Wubet på et senter som drives av tre katolske nonner. De ba om hjelp til å forstå Wubets situasjon. De hadde sendt henne til en spesialskole for psykisk utviklingshemmede, fordi hun ikke passet inn i vanlig skole. Hun var svært adspredt, fikk raseriutbrudd og kunne være aggressiv overfor andre barn. Idag snakker hun og hun relaterer til andre, hun fungerer i grupper og er i stand til å tilegne seg kunnskap.Hun har utviklet masse på kort tid!
Jeg tror Wubet har et kjempepotensial med de rette rammene rundt seg. Nå har hun blitt testet og de som gjennomførte testen mener bestemt at hun ikke er psykisk utviklingshemmet, men at hun har dysleksi. Jeg mener også at det er sannsynlig at Wubet har traumer.
Wubet og familien får nå hjelp ved terapisenteret jeg har etablert og gjør store fremskritt.
Hvor Wubet ender, vet vi ikke, men hun hadde fått et ekstremt dårlig utgangspunkt uten hjelpen hun får. Barn og voksne som Wubet finnes det mange av. Men nesten ingen hjelp. I hele Etiopia finnes det et eneste psykiatrisk sykehus og noen få psykiatriske poliklinikker for en befolkning på 80 millioner. Det finnes kun et fåtall personer med kompetanse til å hjelpe.
Arbeidet med Wubet har altså inspirert meg til å utvikle dette prosjektet som skal gi mulighet for mennesker i Wubets bydel, hvor det er mange fattige, til å få psykologisk hjelp. Prosjektet administreres av et Terapisenter drevet av psykologer. Midlene samler jeg inn. Årsbudsjettet er på om lag 80 000 norske kroner og går til å lønne to terapeuter, en veileder/prosjektleder og en regnskapsfører.
Kontonr er 97222604269
