Vanskelig å endre?

Ikke prøv på det! I gestaltteori går vi så langt som til å si at det å prøve å endre seg faktisk er en måte å unngå endring på. Jeg kan unngå endring ved å:

1) Å prøve å endre meg

2) Å skremme meg selv med katastrofetanker om hva som vil skje dersom jeg tillater mitt «egentlige» jeg å komme frem

(Korb, Gorell, Van De Riet 1989, s.83)

Så hvis vi ønsker å endre noe – hvordan kan vi gjøre det?

Jeg har erfart at en helt annen metode for endring, nemlig den paradoksale teori om endring, er effektiv og for mange mennesker lettere å gjennomføre. Den ble formulert av Arnold Beisser i 1970:

«Endring skjer når jeg blir den jeg er, ikke når jeg prøver å bli det jeg ikke er.»

Altså: i stedet for å prøve å endre meg, skal jeg heller finne ut hvordan jeg gjør ting og ta inn over meg hvordan jeg har det, la det være sånn, og så... !

Mitt eller ditt?

Når vi mangler awareness/oppmerksomhet om egenskaper hos oss selv, overfører vi disse ofte på andre og ansvarliggjør dermed omgivelsene for det som er "vårt eget".

Fritz Perls 2004

Oppmerksom?

“Bevisst oppmerksomhet er en form for erfaring som løselig kan defineres som å være i kontakt med sin egen eksistens, med det som er... personen som er bevisst oppmerksom vet hva han gjør, hvordan han gjør det, at han har alternativ og at han velger å være som han er.”

Gary Yontef

Spedbarn, behov og psykiske lidelser

Den amerikanske barnelegen William Sears sier "Et behov som stilles hos et spedbarn, forsvinner. Et behov som ikke stilles, forsvinner aldri helt, men kommer gjerne tilbake som angst, depresjon, aggresjon." Det lille barnet har ingen mulighet til selv å stå opp, eller sette ord på problemet. Hvis hun blir møtt når hun gråter, lærer hun at når hun har vondt, er redd eller usikker, kommer det trøst og hjelp. "Jeg er ikke alene". Dette går, i følge de engelske forskerne, inn i selve hjernens konstruksjon, barnet lærer seg, ubevisst, at et problem følges av løsning. Hun er mer tilbøyelig til senere å få en "det ordner seg"-holdning til livet.

Fra en kronikk av Kristine Grav Hardeberg, Dagbladet 28/2-12