Aftenposten publiserte igår en artikkel om barn på slavekontrakter i Etiopia. Disse er vevere og kommer fra landsbygda sørpå i landet.
Hva skjer med selvbildet til barn som opplever sånt?
Jeg vet ikke riktig. Min kulturelle bakgrunn er annerledes enn deres, og jeg kan ikke nødvendig overføre det jeg tenker meg at vil prege dem. Men det psykiske helse- og sosialarbeidet som jeg nå jobber med å sette igang vil kunne bidra til å gi svar på dette. Dessuten vil prosjektet kunne hjelpe noen av barna.
I prosjektet jeg er i ferd med å sette igang i en fattig bydel, Kore, i Addis er det også barn på slavekontrakter. En god del av dem er jenter. De er også fattige og er kommet fra landsbygda. De har aldri gått på skole, og jobber nå i familier, uten å tjene noe særlig. Mange av dem er også lett bytte for overgripere, siden de er unge, ubeskyttet og nederst på rangstigen.
En av dem traff jeg her om dagen. Hun er 14 år og gikk storgråtende i veien mens jeg var ute med en av de katolske nonnene som jobber der. Vi tok henne med inn på senteret til nonnene. Det viste seg at hun var på vei med ca 1 krone for å kjøpe mat, og en gutt hadde slått henne og stjålet pengene hennes. Hun var redd for å gå tilbake til familien hun jobbet i uten det hun skulle kjøpe, og hun var i sjokk etter å ha blitt slått på åpen gate. Jenta har aldri gått på skole, og bor sammen med søsteren som har et lite barn.Sammen kom de til Addis for noen måneder siden fra landsbygda. De prøver å klare seg på det 14-åringen kan tjene. Tøff jobb for en 14-åring å skulle brødfø en familie! Hun hadde på seg noen fillete og skitne klær, så hun fikk noen nye av oss og litt penger. Nå følger nonnene henne opp for å se om de kan få til å få henne på skole.
Hva skjer med selvbildet til barn som opplever sånt?
Jeg vet ikke riktig. Min kulturelle bakgrunn er annerledes enn deres, og jeg kan ikke nødvendig overføre det jeg tenker meg at vil prege dem. Men det psykiske helse- og sosialarbeidet som jeg nå jobber med å sette igang vil kunne bidra til å gi svar på dette. Dessuten vil prosjektet kunne hjelpe noen av barna.
I prosjektet jeg er i ferd med å sette igang i en fattig bydel, Kore, i Addis er det også barn på slavekontrakter. En god del av dem er jenter. De er også fattige og er kommet fra landsbygda. De har aldri gått på skole, og jobber nå i familier, uten å tjene noe særlig. Mange av dem er også lett bytte for overgripere, siden de er unge, ubeskyttet og nederst på rangstigen.
En av dem traff jeg her om dagen. Hun er 14 år og gikk storgråtende i veien mens jeg var ute med en av de katolske nonnene som jobber der. Vi tok henne med inn på senteret til nonnene. Det viste seg at hun var på vei med ca 1 krone for å kjøpe mat, og en gutt hadde slått henne og stjålet pengene hennes. Hun var redd for å gå tilbake til familien hun jobbet i uten det hun skulle kjøpe, og hun var i sjokk etter å ha blitt slått på åpen gate. Jenta har aldri gått på skole, og bor sammen med søsteren som har et lite barn.Sammen kom de til Addis for noen måneder siden fra landsbygda. De prøver å klare seg på det 14-åringen kan tjene. Tøff jobb for en 14-åring å skulle brødfø en familie! Hun hadde på seg noen fillete og skitne klær, så hun fikk noen nye av oss og litt penger. Nå følger nonnene henne opp for å se om de kan få til å få henne på skole.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar